Prosjekt: Effekt av befolkningsrettede tiltak for økt fysisk aktivitet blant voksne

Kort beskrivelse/sammendrag

Kunnskapssenteret vil på oppdrag av Helsedirektoratet gjennomføre en oversikt av systematiske oversikter for å undersøke effekter av tiltak for å fremme fysisk aktivitet i befolkningen. Resultatene skal brukes for å støtte det nasjonale, regionale og lokale folkehelsearbeidet i tråd med Tiltak 100 i regjeringens handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009

 

Prosjektkategori og oppdragsgiver
Produkt (programområde):	Oversikt over systematiske oversikter
Oppdragsgiver/bestiller. (med navn på kontaktperson for eksterne prosjekter):	Helsedirektoratet, Olov Belander, Avdeling for Fysisk aktivitet.
Prosjektledelse og medarbeidere
Prosjektleder:	Eva Denison
Prosjektansvarlig (gruppeleder):	Atle Fretheim
Interne medarbeidere:	Marit Johansen, bibliotekar Elin Strømme Nielsen
Eksterne medarbeidere:
Plan for erstatning ved prosjektdeltakeres fravær:	Prosjektansvarlig tar over eller finner erstatter.

Mandat

Helsedirektoratet har bedt Kunnskapssenteret om å gjennomføre en oversikt av systematiske oversikter av effekten av tiltak for å fremme fysisk aktivitet i befolkningen i tråd med Tiltak 100 i regjeringens handlingsplan for fysisk aktivitet (Helse- og omsorgsdepartementet, 2004).

Ønskelige avgrensninger fra Helsedirektoratets side er:

• Rapporten skal se på befolkningsrettede tiltak (for eksempel kampanjer, strukturelle tiltak) for å øke fysisk aktivitet og ikke fokusere på kliniske individrettede tiltak. Effekt av kampanjer og større tiltak mot enkelte utsatte grupper som f.eks. overvektige kan være inkludert
• Strukturelle tiltak som er gjort i sammenheng med andre tiltak og som antas å være sentrale for at tiltakene skal være effektive skal inkluderes
• Tiltak for å begrense bilbruk og inaktivitet generelt kan inkluderes men må avgrenses i forhold til om utfallsmål inkluderer fysisk aktivitet
• Dersom det er mulig skal rapporten inkludere og beskrive effekter av tiltak rettet mot grupper i befolkingen som i gjennomsnitt antas å ha et lavere fysisk aktivitetsnivå og dårligere helse, f. eks. minoriteter, lavere sosioøkonomiske lag, uføretrygdede etc.
• Søk avgrenses mot OECD-land
• Det er ønskelig å trekke frem ulike gode enkeltstudier og beskrive suksessfaktorer i vellykkede tiltak – gjerne fra Norge

Mål

Målet er å lage en rapport for å støtte det nasjonale, regionale og lokale folkehelsearbeidet med oppsummert kunnskap. Rapportens resultater skal kunne benyttes nasjonalt, regionalt og lokalt i regi av offentlige instanser, fylker, kommuner og frivillige organisasjoner.

Bakgrunn

Fysisk aktivitet defineres som all kroppslig bevegelse produsert av skjelettmuskulatur

som resulterer i en vesentlig økning av energiforbruket utover hvilenivå (Shepard & Balady, 1999). Fysisk aktivitet kan være for eksempel kroppsbevegelse i arbeidstiden og fritiden og alle ulike former av kroppsøvelser, trening, gymnastikk, mosjon og friluftsliv (SBU, 2007).

 

Sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse er godt dokumentert. Regelmessig fysisk aktivitet beskytter mot utvikling av hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, diabetes type 2, overvekt, fedme, tykktarmskreft, brystkreft og andre kreftformer (SBU, 2007). Fysisk aktivitet er også viktig for muskel-, skjelett- og leddhelse. Samtidig viser det seg at fysisk inaktivitet har sammenheng med risikofaktorer for hjerte-karsykdommer som for eksempel høyt blodtrykk og kolesterol (Aadahl et al., 2007; Healy et al., 2008; Steptoe et a., 2009).

 

Studier fra Norge har vist at gjennomsnittlig aktivitetsnivå på fritiden er relativt stabilt og kanskje har økt noe, men fysisk aktivitet i arbeidslivet har gått kraftig ned (SHdir, 2001). På tross av at det norske folk ikke trener mindre enn tidligere har det totale aktivitetsnivået sunket, og mye tyder på at årsaken til dette er redusert hverdagsaktivitet (Helse- og omsorgsdepartementet, 2004). Cirka 80 % av befolkningen er fysisk inaktive i forhold til anbefalingene om minst 30 minutter daglig aktivitet med moderat intensitet (Ommundsen & Aadland, 2009). I tillegg er det klare sosiale forskjeller i aktivitetsnivå. Andelen fysisk inaktive er høyest i grupper som på andre områder er sosialt og helsemessig minst privilegerte, for eksempel eldre, personer med innvandrerbakgrunn (ikke-vestlige), og personer med funksjonsnedsettelser. Barrierer som hindrer folk i å være fysisk aktive kan være både fysiske, sosiale, kulturelle og økonomiske og ha ulik betydning for ulike grupper av befolkningen (Helse- og omsorgsdepartementet, 2004).

 

I Folkehelsemeldingen (Stortingsmelding nr. 16: 2002-2003) er fysisk aktivitet og helse framhevet som et satsingsområde under strategien for en kunnskapsbasert folkehelsepolitikk. Bakgrunnen er at kunnskapsgrunnlaget fremdeles er for svakt både når det gjelder status og utvikling i det fysiske aktivitetsnivået i befolkningen, og hvilke tiltak som er effektive i forhold til å øke aktivitetsnivået i ulike befolkningsgrupper.

 

Metoder og arbeidsform

Spørsmål

Hva er effekten av ulike tiltak for å fremme fysisk aktivitet blant voksne generelt og grupper i befolkingen som i gjennomsnitt antas å ha et lavere fysisk aktivitetsnivå og dårligere helse, f. eks. eldre, personer med innvandrerbakgrunn (ikke-vestlige), og personer med funksjonsnedsettelser?

 

Litteratursøk

Vi vil søke i følgende databaser: Cochrane library, DARE, HTA database, MEDLINE, EMBASE, PsycINFO, Sociological Abstracts, Social Science Citation Index.

 

Inklusjons- og eksklusjonskriterier

	Inklusjonskriterier	Eksklusjonskriterier
Studiedesign	Systematiske oversikter som inkluderer kontrollerte studier (randomiserte kontrollerte forsøk, kvasi-randomiserte forsøk, kontrollerte før-etter studier, kluster-randomiserte forsøk, kluster kvasi-randomiserte forsøk, kontrollerte avbrutte tidsserieanalyser eller avbrutte tidsserieanalyser). Oppfølgingsperiode minimum 6 måneder etter intervensjon	Ikke-systematiske oversikter (rapporterer ikke hvilke databaser som er søkt i, tidsperiode, inklusjons- og eksklusjonskriterier, utvalg av artikler). Systematiske oversikter over ikke-kontrollerte studier, f. eks. kohortstudier eller kasus-kontrollstudier.
Populasjon	Voksne i og utenfor arbeidslivet, eldre, personer med innvandrerbakgrunn (ikke-vestlige), personer med funksjonsnedsettelser.	Barn og ungdommer.
Tiltak	Tiltak rettede mot å fremme fysisk aktivitet i og utenfor arbeidslivet – kampanjer i media/rettet mot spesifikke grupper; endring av omgivelser; policy; regulering.	Tiltak rettede mot å fremme fysisk aktivitet som skjer innenfor helsetjenesten. Tiltak som ikke rettes mot fysisk aktivitet/inaktivitet i seg selv men mot følger av fysisk aktivitet/inaktivitet, f. eks. fysiologiske parametre.
Sammenligning	Ingen tiltak eller annet tiltak.
Utfall	Primære utfall: Grad av fysisk aktivitet eller inaktivitet målt på individnivå (f. eks. med spørreskjema, skritt-teller) eller på gruppenivå (f. eks. ved registrering av antall personer som passerer på sykkel per tidsenhet). Sekundære utfall: Andre utfall som kan antas å korrelere med fysisk aktivitet i befolkningen.	Utfall som er en følge av fysisk aktivitet eller inaktivitet, f. eks. aerob kapasitet/kondisjon, utholdenhet, styrke.

 

Språk

Engelsk; engelsk abstrakt; skandinaviske språk.

 

Utvalg av artikler

To prosjektmedarbeidere gir uavhengige vurderinger av titler og sammendrag mot inklusjons- og eksklusjonskriteriene.  Fulltekstartikkel bestilles enten når de som vurderer er uenige eller usikre på referansens relevans eller enige om at referansen er relevant.

Utvalgte artikler vurderes i fulltekst opp mot inklusjons- og eksklusjonskriteriene av to uavhengige medarbeidere. Ved uenighet om inklusjon trekkes en tredje prosjektmedarbeider (prosjektansvarlig) inn for å avgjøre spørsmålet.

 

Kritisk vurdering av oversikter

Alle inkluderte oversikter blir kritisk vurdert ved hjelp av en sjekkliste for systematiske oversikter (Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, 2009). Den metodiske kvaliteten blir vurdert som høy, middels eller lav i henhold til sjekklisten. To prosjektmedarbeidere vurderer uavhengig av hverandre. Ved uenighet om kvalitetsvurderingen trekkes en tredje prosjektmedarbeider (prosjektansvarlig) inn for å avgjøre den metodiske kvaliteten.

 

Oppsummering av dokumentasjonen

Følgende data hentes ut fra de inkluderte systematiske oversiktene og sammenstilles:

• Tittel, forfattere og detaljer om publikasjonen
• Formålet med oppsummeringen
• Tidsperioden som søket omfatter
• Antall studier som er inkluderte
• Metodisk kvalitet
• Hvilke studiedesign som er inkluderte
• Populasjon, ev. undergrupper og kontekst
• Tiltak
• Sammenligning(er)
• Utfall
• Resultater
• • Beskrivende syntese
  • Meta-analyse

 

GRADE (Grading of Recommendations, Assesment, Development, and Evaluation, www.gradeworkinggroup.org) brukes for å vise kvaliteten på dokumentasjonen for hvert av utfallsmålene med hensyn til studietype, studiekvalitet, konsistens, direkthet og presisjon.

Utover oppsummering av dokumentasjonen ønsker Helsedirektoratet også en beskrivelse av:

• gode enkeltstudier og suksessfaktorer for økt fysisk aktivitet i vellykkede tiltak – gjerne fra Norge
• strukturelle tiltak for økt fysisk aktivitet som er gjort og som antas å være sentrale for at tiltakene skal være effektive

 

Aktiviteter, milepæler og tidsplan

Publikasjon/formidling

Prosjektets sluttprodukt er en oversikt over systematiske oversikter som skal brukes av Helsedirektoratet for å støtte det nasjonale, regionale og lokale folkehelsearbeidet. Rapportens resultater skal kunne benyttes nasjonalt, regionalt og lokalt i regi av offentlige instanser, fylker, kommuner og frivillige organisasjoner.

Rapporten blir offentlig to uker etter oversendelse til oppdragsgiver. Rapporten distribueres elektronisk.

 

Risikoanalyse

Hvert elements risikofaktor er produktet av sannsynlighet og konsekvens. Vurderingen angis med graderingene liten, middels og stor.

Risikoelement	Sannsynlighet	Konsekvens	Risikofaktor
Innhenting av artikler fra biblioteket	Middels	Forsinkelse
Intern og ekstern fagfellevurdering	Middels	Forsinkelse
Tiltak for å begrense risikoelementenes sannsynlighet og konsekvens: -  Hente inn artikler via Helsebiblioteket der det er mulig. -  En ekstra uke er satt av for ekstern fagfellevurdering.

 

Referanser/litteratur

Aadahl M, Kjær M & Jørgensen T. Influence of time spent on TV viewing and vigorous

intensity physical activity on cardiovascular biomarkers. The Inter 99 study. European Journal of Cardiovascular Prevention and Rehabilitation 2007;14:660–665.

Det kongelige helsedepartementet. Stortingsmelding nr 16 (2002-2003). Resept for et sunnere Norge. Folkehelsepolitikken.

Healy G, Dunstan D, Salmon J, Shaw J, Zimmet P & Owen N. Television time and continuous metabolic risk in physically active adults. Medicine & Science in Sports & Exercise 2008;40:639-645.

Helse- og omsorgsdepartementet. Sammen for fysisk aktivitet. Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009. Oslo, 2004.

Ommundsen Y & Aadland A. Fysisk inaktive voksne i Norge. Hvem er inaktive – og hva motiverer til økt fysisk aktivitet? Helsedirektoratet, Kreftforeningen og Norges Bedriftsidrettsforbund, 2009.

SBU (Statens beredning för medicinsk utvärdering). Metoder för att främja fysisk aktivitet. En systematisk litteraturöversikt. Rapport nr 181. Stockholm, 2007.

SHdir (Sosial- og helsedirektoratet). Fysisk aktivitet og helse – Anbefalinger. IS-1011, 2000.

SHdir (Sosial- og helsedirektoratet). Fysisk aktivitet og helse – Kartlegging. SEF-rapport, 2001.

Shephard RJ & Balady GJ. Exercise as cardiovascular therapy. Circulation 1999;99:963-72.

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Slik oppsummerer vi forskning. Håndbok for Nasjonalt kunnskassenter for helsetjenesten. 2.utg. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten; 2009.

Steptoe A & McMunn A. Health behaviour patterns in relation to hypertension: the English Longitudinal Study of Ageing. Journal of Hypertension 2009;27:224–230.

 

Indeksering for hjemmesiden
Fysisk aktivitet, oversikt over systematiske oversikter.

 

Relaterte prosjekter/publikasjoner
Smedslund G , Steiro A , , Hammerstrøm K
Effekt av tiltak for å fremme et sunnere kosthold og økt fysisk aktivitet, spesielt i grupper med lav sosioøkonomisk status.. Rapport fra Kunnskapssenteret nr 08 - 2008. ISBN 978-82-8121-8121-198-8 ISSN 1890-1298