Prosjekt: Effekt av eldresentertilbud

Mandat

Kunnskapssenteret fikk i oppdrag fra Helsedirektoratet å lage en kunnskapsoppsummering over effekten av tilbud om eldresenter.

Mål

Hensikten med denne oppsummeringen er å finne forskningsbasert kunnskap som kan besvare følgende spørsmål:

Sammenliknet med ingen tilbud om eldresenter eller andre alternative forebyggende tiltak:

• Har tilbud om eldresenter forebyggende effekt for eldre hjemmeboende over 67 år i forhold til sosial isolasjon og sykdom samt bedre egenvurdert helse, livskvalitet og sosial deltakelse/inkludering?

 

Forklaring av begreper

Med eldresenter mener vi et lavterskeltilbud som kan være brukerdrevet, privat eller kommunalt eldresenter eller seniorsenter.

Med tilbud om eldresenter mener vi både tilgjengelighet og aktiviteter i regi av slike sentre.

Med aktiviteter mener vi for eksempel gruppetrening eller undervisning og foredrag

Med andre alternative forebyggende tiltak mener vi for eksempel forebyggende hjemmebesøk.

Bakgrunn

Antall eldre over 80 år vil mer enn fordobles fram til 2050 (1). Derfor er det viktig med mer kunnskap om effekt av forebygging av sykdom og sosial isolasjon hos eldre og hvordan samfunnet kan innrettes for å legge til rette for en aktiv alderdom og gode tjenester for gruppen.

Helsedirektoratet har behov for en kunnskapsoppsummering for å kunne prioritere områder for eventuell lovfesting av forebyggende arbeid i årene framover. Kunnskapsoppsummeringen er av betydning for innspill fra Helsedirektoratet i forhold til Helse- og Omsorgsdepartementets oppfølging av NOU 2004: 18 (2). Kunnskapen er nødvendig for å kunne vurdere betydningen av og eventuelt få styrket nasjonal satsing på bruken av eldresenter som forebyggende tiltak.

Eldre-/seniorsenter er enten rent kommunalt drevet eller de blir, oftest med kommunale tilskudd, drevet av frivillige organisasjoner som for eksempel:

• Nasjonalforeningen for folkehelsen
• Røde Kors
• Norsk Folkehjelp
• Norske kvinners sanitetsforening
• Kirkens bymisjon

Vi har ikke tall som viser hvor mange eldresentre som er kommunalt drevet og hvor mange som drives av frivillige organisasjoner med kommunale tilskudd.

Metoder og arbeidsform

Søkestrategi

Endelig søkestrategi utarbeides i samarbeid med bibliotekar (IK).

Vi vil søke etter publisert forskning i følgende databaser: Medline, Embase, CRD Databases, Cochrane Databases of Systematic Reviews, Dare, Psycinfo, ISI, British Nursing Index, Swemed, Central. Vi vil også gjennomgå referanselister, aktuelle nettsteder og kontakte eksperter for å innhente aktuell forskning.

Inklusjonskriterier

Studiedesign:

• Systematiske oversikter
• Randomiserte kontrollerte studier
• Prospektive kontrollerte studier / Kohortestudier
• Avbrutt tidsserie analyser

Populasjon: Eldre hjemmeboende over 67 år

Tiltak: 

• Tilgjengelige eldresenter
• Aktiviteter i regi av eldresenter

Kontroll: Ingen bruk av eldresenter, eller andre alternative forebyggende tiltak  (f.eks. forebyggende hjemmebesøk).

Utfall: Egenopplevd helse, livskvalitet, sosial deltakelse, fall, andre          rapporterte helseutfall

Språk: Engelsk, skandinavisk

Eksklusjonskriterier

Design: Ikke-systematiske oversikter, pasientserier, kasuistikker, brev, kommentarer, surveys, kvalitative studier.

Tiltak: Bruk av dagsenter som er knyttet til institusjoner som sykehjem og sykehus, hjemmebesøk.

Vurdering av litteratur
To personer (KH/KTD) vil gå gjennom resultatene fra søkene, og foreta en utvelgelse uavhengig av hverandre. Ved tvil eller uenighet vil en tredje person (LMR) bli konsultert.

Den første utvelgelsen av litteratur skjer på basis av tittel og sammendrag av artiklene identifisert i søkene og i henhold til seleksjonskriteriene spesifisert ovenfor. Den andre utvelgelsen skjer på basis av fulltekst og i henhold til samme seleksjonskriterier. I den tredje utvelgelsen  vurderer vi relevante artikler for risiko for bias ved hjelp av Kunnskapssenterets sjekklister. Sjekklistene er basert på anerkjente og internasjonale kriterier for vurdering av risiko for bias på systematiske oversikter eller andre studiedesign. Valg av sjekklister er avhengig av hvilke studiedesign artiklene har. Ekskluderte artikler listes opp i eget vedlegg.

For mer informasjon om arbeidsmetode, se Kunnskapssenterets håndbok (3).

Analyser
Prosjektleder (KH) vil innhente data fra artiklene og en annen deltaker i prosjektgruppen (KTD) vil kvalitetssikre datainnsamlingen.

Vi vil utarbeide et dataekstraksjonsskjema. Vi vil vurdere å oppsummere resultene ved hjelp av metaanalyse. Dersom det er klinisk heterogeneitet i inkluderte studier vil vi oppsummere resultatene narrativt.

For å gradere kvaliteten på dokumentasjonen ,vil vi bruke Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation (GRADE). For mer informasjon om grade, gå til denne lenken: http://www.bmj.com/cgi/content/full/328/7454/1490

Denne metoden kalles for gradering og går ut på å vurdere hvilken grad av tillit vi har til resultatene fra kunnskapsgrunnlaget.

Aktiviteter, milepæler og tidsplan
Rapporten sendes til intern og ekstern fagfellevurdering før endelig godkjenning i Kunnskapssenteret.